Historietime på Troldhaugen

A gå på konsert i Troldsalen er som å. vandre online gjennom europeisk musikkhistorie.

Da Bela Bartok besøkte Paris i 1910, kom han :over notene til Slåtter. Bartok ble fascinert av dristigheten til Grieg at han reiste til Norge. Til Troldhaugen, naturligvis. For sikkerhets skyld kjøpte Bartok dessuten en hardingfele for ytterligere å forstå musikken. En rekke av verdens øvrige ledende komponister har også besøkt Troldhaugen. Kunsten som den lille mannen skapte forbløffet verden. Dengang og nå.

Anne Kaasa er en norsk pianist som har bosatt seg i Portugal. Onsdag gav hun en klaveraften i
Troldsalen med et program som var poengtert, men også krevende. Første avdeling var viet Johannes Brahms, henholdsvis med Seks klaverstykker, opus 118 og To rapsodiérl opus 79.

Kaasa formet verkene teknisk bra, men den siste "finishen", som får klaveret til naermest å synge, manglet litt. Kaasa besitter derimot en fin fin blanding av intellektuell oversikt og emosjonèll kraft, men trenger (som 'alle musikere) ytterligere modning for å få disse elementene til virkeling å leve side om site.

Etter pause fremførte Kaasa Bartoks Rumenske folkedanser sammen med utdrag fra Slåtter, opus 72 og Lyriske stykker, opus 54. Avgjort et klokt valg som viste linjene og sammenhengen mellon de to betydelige komponistene. Tolkningen til Kaasa var ungdommelig og frisk med relativt hurtige tempo. Avslutningsvis kom konsertens betydeligste verk, Ballade i g-moll, opus 24 som Grieg skrev til minne om sine foreldre. Musikken ble formet med kledelig ydmykhet go emosjonell kraft av Anne Kaasa særlig vakkert var pianissimopartiet i midtdelen som virkelig ble en studie av savn og vemod. Men for å muliggjøre et fullendt resultat, må Kaasa etter min oppfatning i større grad dyrke en bredere klang i de sterkere partier. Klaveret lød nemlig litt hardt til tider.

ANMELDT AV
ESPEN SELVIK

Bergens Tidende, (Norway), August 1997